Leder på Folkenborg museum, Bjørn K.Høie har siden 2009 arbeidet tett med kongehuset for å kaste lys over historien over den kongelige stallforvaltning fra 1905-1940.
I anledning kongeparets 75-årsdag skal de kongelige skatter stilles ut. Dette er regjeringens gave til kongeparet. Et omfattende registreringsarbeide har også resultert i boken ”Arv og tradisjon”. Den kongelige stallforvaltning er viet nesten tyve sider i praktverket som inneholder blant annet private bilder fra dronning Mauds enestående samling.
Foto: C. Chusseau-Flaviens, Paris, fra det kongelige hoffs fotoarkiv.
– Dette må ha vært en smigrende, men fremfor alt en krevende utfordring. Hvorfor ble du spurt?
– Det begynte med at jeg ble konsulent for kjøretøysamlingen og et registreringsprosjekt som kom i stand på initiativ fra Slottet. Dette har pågått i mange år, siden årsskiftet 2005-2006. Min bok, ”Hest og vogn i Norge” var en døråpner , sier Bjørn K.Høie, som utkom med denne komplette vognhistorien i 2007. Det kom neppe Høie til skade at han også hele sitt liv har drevet med hest og i en årrekke deltatt aktivt både som medlem og leder av Foreningen Til Kjørehestens Fremme, noe som nasjonalt og internasjonalt har skaffet ham store kunnskaper og et omfattende kontaktnett. Det er heller ingen tilfeldighet at Folkenborg museum i dag innehar landets kanskje flotteste vognsamling.
– Hva tiltrakk deg, da du begynte å samle på hestekjøretøyer?
– Kombinasjonen av å være hesteinteressert og ha sans for design og linjer. Før bilen overtok var dette høyeste mote og de beste designere leverte det ypperste. De som var langt fremme her begynte i bilindustrien, typisk van den Plass, som gikk fra hestekjøretøyer til Daimler-Benz, sier Bjørn K. Høie.
– Hvordan har samarbeidet med slottet vært?
– Slottet er nok en litt spesiell arbeidsplass. Man er pålagt taushet for det man ser og den informasjon man får. Jeg har arbeidet i magasinene, selekammerset, og i fotoarkivet. Spesielt har fotoarkivet har vært svært viktig for å forstå oppsettene, sier Bjørn K. Høie, som har hatt den møysommelige jobben med å finne ut hva som ble brukt hvor og til hvilke anledninger. Kongelig hoffetikette knyttet opp mot hestekjøretøyer, og kunnskap om dette har i praksis ligget brakk siden slottets hester ble leid ned på slakteriet i 1940. Krigen satte en stopper for en kortlevd tradisjon med forbilder fra kongehus ellers i Europa, der parader og kongelige ekvipasjer fortsatt hører med til monarkiets opphøyde pomp og prakt.
– Hva tror du er grunnen til at denne tradisjonen ikke ble gjenopptatt etter krigen? Kroningsvognen fra 1906 ble jo brukt til å åpne og lukke Stortinget helt
frem til januar 1940.
– Kong Haakon uttalte etter hjemkomsten i 1945 at han først ville at landet skulle gjenoppbygges og at folk skulle få skikkelige boforhold, før det ble tale om å sette i gang med hestetrukne ekvipasjer igjen. Det har også å gjøre med kongehusets maritime tradisjon og kanskje også at Norge først og fremst alltid har vært en sjøfartsnasjon, men tradisjonen var allerede på vei ned i 1937-38. Kuskene hadde begynt å kjøre bil. Dessuten ble det allerede i 1908 søkt om tillatelse til å anlegge Automobilstald i forbindelse med utvidelsen og ombyggingen av stallanlegget. Kongeparet var helt og fullt innforstått med at bilen var framtiden. Det var ellers dronning Maud, som ivaretok hesteinteressen. Kong Olav uttalte en gang at: ”Min mor var mer enn normalt interessert i hester og hunder.” Etter hennes tid var en epoke over, forteller Bjørn.
Foto: Det kongelige hoffs fotoarkiv.
– En annen grunn til at tradisjonen opphørte kan nok ha vært at kong Haakon og dronning Maud startet på bar bakke, da de kom til Norge. De skulle forme et nytt kongehus som hadde behov for å være i takt med sin samtid. Unionskongene hadde i sin tid regjert ut fra Stockholm og det det de trengte av hester og vogner for prosesjoner i Oslo, ble sendt hit med toget.
Svært så norsk ble det i alle fall under kroningen i 1906. Kroningsvognen, eller Berlinervognen ble et norsk prestisjeprosjekt.
Foto: det kongelige hoffs fotoarkiv.
Dette var en topp prosesjonsvogn bygget til kroningen og knyttet til utøvelsen av statsmakten som ved jubileer og statsbesøk. Den ble brukt også til Olavs og Märthas bryllup og ved 25-årsjubileet for Haakons og Mauds tid på den norske trone, i 1930. Dette er et mesterstykke fra O.Sørensens vognfabrikk, Bygget våren 1906. Vognfabrikant Ole Sørensen, som for øvrig var fra Råde, var da landets mest fornemme produsent av hestekjøretøy. Han fikk også i oppdrag å produsere ytterligere et tyvetall kjøretøy til nye kongeparet sier Høie, som nok må sies å være landets fremste ekspert på hestekjøretøy. Derfor var det helt naturlig at han ble konsultert da vognen og seletøyet skulle stilles ut. Det er ingen overdrivelse å si at Folkenborg museum besitter landets fremste kompetanse på feltet. Før kroningsvognen og andre kongelige skatter skal ut på vandreutstilling, kan den nå beskues på Kunstindustrimuseet i Oslo i godt selskap med andre kongelige skatter.
– Vil dette gi noen spin-off effekter for Folkenborg museum?
– Tror utvilsomt dette er bra for museet. Vi har allerede merket publikums overraskelse og undring over hva de får se hos oss. Reaksjonen er ofte; Dette hadde vi ikke ventet å finne her!, sier Bjørn K. Høie. En ny og større vognutstilling åpner nå til våren, så publikum har mye å glede seg til skal vi tro ham.